Sølv i OBOS-cup til Ullern 89
Av Kirsa
I dag var vi 80 minutter fra seier i OBOS cup. Nærmere kom vi
aldri, under kampen var vi ikke i nærheten. Et fantastisk godt
Grei-lag vant 15-0, etter 6-0 ved halvtid.
Ingen lag skulle behøve å tape 0-15 i en finale. Årsakene
bak tapet kan kort og godt summeres opp slik: Grei spiller med hurtig
tempo og bryter gang på gang gjennom før vi rekker å
demme opp. Vi gjør dumme feil, som kunne gått bra mot andre
lag, men Grei straffet oss HARDT! Grei er ekstremt farlige på
dødballer. Grei er utrolig dyktige i avslutningsfasen av angrepene,
flinke til å score mål.
Hva med oss selv da? Vi så ikke gode ut. Det er imidlertid viktig
å huske på at prestasjon alltid må sees i relasjon
til motstand. Sånn sett fikk vi en skikkelig målestokk i
dag. Vi nådde ikke opp til Grei sin standard på mange områder.
Jeg vil trekke fram noen av de viktigste. Tempo i spillet, og trygghet
i pasningene. Når Grei angriper, går det hurtigere framover,
og de spiller med god kontroll. Naturlig nok, etter som de er vant til
et høyere nivå enn oss. Tøffhet i dueller. Grei
kaster seg inn i kamp om ballen, holder når dommeren ikke ser,
og er dyktigere enn oss i å spille hardt og tøft. Her er
det mye å lære, bare se hvor suverene de var i duellene
på dødballer. I tillegg kan vi bli mye bedre til å
jobbe sammen (presse sammen) som et lag, ikke en og en.
Guttene var dyktig slitne etter kampen, og det var i langt større
grad ferdigheten, enn innsatsen, som ikke er like bra som motstanderen.
Det som er viktig da, er å lære noe av kampen. Innsatsmessig
synes jeg vi gjør vårt beste i store perioder av kampen.
Det er tungt å spille når en har relativt lite eget spill,
og motstanderen pøser inn mål. Men vi kjempet på,
helt til vi kollapset de siste femten minuttene, noe som ikke er bra.
Det som imidlertid er svært positivt er at gutta i garderoben
etter kampen er opptatt av hva vi må bli bedre på for å
bli like gode som Grei. Vi klarer å se bak resultatet, for å
lære noe. Da jeg tapte konkurranser da jeg var femten år,
kastet jeg ett eller annet i veggen og svor på at jeg aldri skulle
spille fotball igjen. Men denne gjengen klarer så kort tid etter
kampen å søke årsakene til at vi var underlegne,
og hva som skal til for å være på høyden. Det
er et skikkelig bra tegn på at vi ønsker å bli bedre.
Selvsagt er dere skuffet i kveld, gutta. Ingen målrettet spiller
kan være fornøyd med å tape 0-15. Heldigvis. Likevel
vet jeg at dere ikke lar dere knekke så lett. Ingen ting hviskes
så fort ut som en fotballkamp. "Du skal få en dag i
morra, med blanke ark og farjestifter tæll". Bare ikke glem
gledesscenene som sendte oss til finalen: Straffekonk-triumfen mot Nordstrand,
3-minutters-showet mot Bærum/Jardar, det gyldne målet mot
Langhus. For det er øyeblikk som er verdt å ta med seg.
Husk at det var dere, og ikke mer oppskrytte lag som Vålerenga,
Bjerkealliansen, Nordstrand eller Bærum/Jardar som kvalifiserte
seg til denne finalen, og DET er noe å være stolte av. Gratulerer
med sølv i OBOS-cup. Og gratulerer Ullern G-87 som vant gullet,
etter 4-2 over Holmlia senere på dagen.
Tilslutt gratulerer til Grei med gullet. Igjen, ferdighet i fotball
må sees i forhold til motstand, og ja, vi ga dere altfor mye farlig
rom, men jeg har ikke møtt et 89-lag som har vært i nærheten
av så gode som dere engang. Skikkelig imponerende, og jeg tar
av meg hatten.
Detta laget fikk sølvmedaljene hengt om halsen etter å
ha fått en leksjon i fotballens ABC:
Pål, Jonas L, Adem, Kristian MH, Andreas, Alexander, Kristoffer,
Oliver, Magnus, Per Christian, Sebastian, Jonas D, Shahin, Stian R,
Filip og Marius.
31.10.2004 22:00