KOMMENTARER:
Dette var vår
første hjemmekamp, og den ble spilt på Kaldbakkenfeltet på gresset der.
Vel, vel, noe gress var det, men å si at det var som å spille på
Ullevålmatta, er å ta for hardt i. Men gutta synes det er artig og bedre å
spille på gress, og vi hørte i hvert fall ingen negative kommentarer
angående banen.
Kampen startet glimrende for oss. Vi tok
initiativet og skapte flere sjanser. Etter 7 minutter var stillingen 2-0
til oss etter scoring på langskudd (skudd med venstrebein fra en
høyrebeint spiller) og et mål med hode. Dette lovet bra, MEN, to minutter
etter var stillingen 2-2. Hva skjedde ? Ikke vet vi, men det vi
registrerte, var at spillerne ved målene stod som "tilskuere" og så på at
det andre laget spilte seg fram til mål. Dette så vi godt ved det ene
målet da en spiller fra Romsås fikk en smell i hodet og gikk ned på kne.
Alle våre spillere stoppet opp for å se på han, motstanderen fortsatte å
spille fotball og fikk mål. "Gutter, spill til fløyta går".
2.
omgang startet som første med overtak til oss og konstant press mot deres
mål. Målet lot vente på seg, men det kom litt ut i omgangen på et fint
skudd. Nok en gang utlignet Romsås ikke lenge etter, men denne gang var vi
ikke tafatte og stod og så på. Vi glemte bare å dekke opp deres mann på
topp. Og på topp stod han, høyt opp på banen og langt ut til siden, som en
idianer, snikende. Og dette fortsatte de med resten av kampen. Vi syntes
det ikke var så artig med slikt spill, men spillerne oppdaget viktighete
av å marker spillere som står alene.
Ellers var det godt å ha med
familie på kampen. Å sitte på fanget til bestemor/far eller en forelder
gjør godt for en sliten Greispiller
Bestemor
og gutten Pappa og gutten
|